«Velkommen,» sa klovnen og bukket dypt, mens snøballen på drakten danset fram og tilbake. «Takk,» svarte jenta forsiktig, med et lite smil og nysgjerrige øyne. «Er du klar for eventyr?» spurte klovnen med et lurt glimt. «Gjett om!» svarte jenta og tok et lite skritt nærmere. «Da må du holde hånden min,» sa klovnen. «For sammen kan vi gå hvor som helst – over regnbuer, under stjerner og kanskje gjennom en sky eller to.» Jenta nikket stille. «Jeg liker det,» sa hun. «For når jeg går med deg, føles ikke verden så stor og skummel. Den blir liksom… vår.» Klovnen smilte, rød på kinnene og varm i blikket. «Ja,» sa han lavt.
