Her har vi dem – familien som alltid stiller opp til portrett, selv om ingen egentlig vet hvorfor. Bjørnen, familiens overhode, stiller i morgenkåpe (for det er tross alt søndag hele uka når man er bjørn). Ved siden av ham står hanen – husets alarmklokke og selverklært livscoach. Ingen ber om motivasjonstaler klokken fem om morgenen, men det stopper ham ikke.
Elgen prøver å virke rolig og vis, men blander seg alltid inn når det passer dårligst. Ugla på geviret følger med på alt og minner alle på klokken, som en blanding av klok mor og overivrig kalender. Reven er den elegante intrigemakeren som vet alt, ulven i
matrosdress er familiens rebell, og det sorte lammet – vel, det bare prøver å henge med.
Høna og musen flyttet inn for lenge siden og ble værende. Ingen husker hvorfor, men alle later som det er helt normalt. Hodeskallen ved peisen? Den nevnes ikke. For her, midt mellom villmark og salong, står de samlet – en helt vanlig, uvanlig familie.
