Jeg strekker hånden mot deg, og du griper den uten å nøle.
Rundt oss hvisker verden – løven puster tungt, fuglen synger lavt, og sommerfuglene danser i kveldsluften. Vi hører ropene i det fjerne, men ingen skynder seg. Ingen drar.
For her, i denne stille hagen av pust og pels og varme, finnes det ingen hast. Her teller ikke tiden, bare hjerteslagene som svarer hverandre.
Hvis de ikke kommer, blir vi her hos deg. Under blomster og vinger, med trygghet som vokter. Du skal ikke være alene.
Ikke nå. Ikke noen gang.